Den typiske menneskelige formen er i stand til å oppnå en rekke utrolige bragder som ser ut til å suspendere eller trosse måten vitenskapen forteller oss at ting fungerer på. Idrettsutøvere, gjennom ren viljestyrke, kan ende opp med å løfte noe som kroppen deres ikke burde være i stand til uten å lide noe verre enn muskelspasmer. Folk kan tilpasse seg ekstreme fysiske traumer forårsaket av en bilulykke og trosse spådommer om at de aldri vil gå igjen. Selv om disse fantastiske bragdene generelt sett er nyttige i en rekke situasjoner, er det fysiske reaksjoner som noen ser på med en del mishag. Blant disse "ugunstige reaksjonene" er noe kjent som et "vekttapsplatå."

I hovedsak er "platået" et begrep som brukes for å beskrive en situasjon der kroppen har blitt ute av stand til å gå ned i vekt, vanligvis på grunn av å utvikle en toleranse for vekttappillene og metodene som brukes. I hovedsak blir platået truffet når kroppen utvikler toleranse for kurens begrensninger og praksis, og dermed lar kroppens metabolske hastighet tilpasse seg uansett vekttappiller eller -teknikker som ble brukt. De fleste diettbøker ignorerer definitivt eksistensen av platået, først og fremst fordi det kan sees på som å negere formålet med dietten og derfor er dårlig for markedsføring. Det finnes imidlertid måter å motvirke at menneskekroppen bygger en toleranse for treningsregimer og vekttapspiller.

Den menneskelige metabolismen, når den presenteres med et mønster, vil til slutt tilpasse seg det mønsteret. Det er denne naturlige tilpasningsevnen til menneskekroppen som kan forårsake vekttapplatået, spesielt hvis personens kosthold og spisevaner har blitt endret for vekttap. Som sådan vil endring av mønsteret, når tilstrekkelig tid har gått, tillate at diettplanen eller vekttappillene blir effektive igjen. Dette trikset innebærer i hovedsak å forvirre det menneskelige stoffskiftet, og blir ofte tatt som en ganske drastisk måte å få kroppen tilbake i "diettmodus". Det er selvfølgelig flere måter å effektivt endre det mønsteret uten å forårsake permanent skade på kroppen.

Å legge til styrke- og vekttrening og modifisere ens treningsprogram kan også hjelpe noen å komme seg forbi platået, i de fleste tilfeller. Kroppen vil fortsatt brenne gjennom næringsstoffer under fysisk aktivitet, selv om fordøyelsessystemets metabolske hastighet kan tilpasse seg slik at mer vekt beholdes i stedet for å brennes under trening. Å øke vanskelighetsgraden til øvelsene, eller endre bevegelsene for å rette seg mot mindre utviklede muskelområder, kan effektivt tvinge kroppen til å tilpasse seg på nytt. Mens kroppen er opptatt med å tilpasse seg endringene, kan den også begynne å gå ned i vekt igjen. Denne metoden er best brukt med endringer i personens kosthold, men for å maksimere effektiviteten.

Et annet triks som brukes for å omgå problemet med platået er å gjøre endringer i tidsrammen mellom måltidene. Den interne klokken som menneskekroppens fordøyelsessystem opererer på kan endres for å passe ens formål, forutsatt at man utfører de riktige endringene i ens kosthold og spisevaner. En enkel handling som å endre timeplanen for måltidene, for eksempel å legge til flere måltider, men redusere hoveddelen av hvert, kan ha en merkbar effekt på å endre stoffskiftet. Nøkkelkonseptet med denne metoden er å lure kroppen til å forbrenne maten raskere, og dermed få ens vekttapsprogram og kosthold tilbake på rett spor.

Når du vurderer alternativene, er det nyttig å huske på at det som fungerer for en person kanskje ikke fungerer for en annen person. Noen langsommere metabolisme kan kreve en kombinasjon av kostholdsprogram og endringer i treningsregimet, mens andre kan klare seg med å forkorte pausen mellom måltidene. Det kritiske punktet er å finne en metode som fungerer og er effektiv for en bestemt metabolisme, noe som kan være en tidkrevende prosess.